En god stund siden vi skrev noe på bloggen vår. Delvis kan det tilskrives ren slapphet. På den annen side så er ikke grunnen til manglende blogginnlegg at tilværelsen på noen måte har vært innholdsløs de siste månedene. Heller tvert imot.
Mye har skjedd. En god del av det er småting som det hadde vært mer meningsfullt å blogge om der og da. Og så har det skjedd noen litt større ting også. Vi har flyttet til ny adresse, og fått overta familien Vatlands tidligere, og ganske så praktisk konstruerte, bolig. Her bor vi godt med kort vei til gode venner og marsvin og klatrestativ i bakgården. Martin trives bedre og bedre på MIS, og Maria kan ikke vente til hun også kan få begynne. Martin har lært å svømme både oppå og under vann, og Maria flyter ganske bra på badedyrene hun også. Vi trives og har hjemfølelse i Medan. Gode venner har reist, noen har blitt og nye har kommet til. Vi har begynt å bli vant til at dette livet går endel i flyankomster og avskjedsselskaper. Vi fikk en fin ferie i Malaysia og Singapore med familiene fra Norge.
Mye nytt og spennende har begynt å skje i arbeidet. Vi har blant annet begynt å samarbeide med en annen internasjonal organisasjon, Food for the Hungry. Teamene våre begynner bli samkjørte, og vi har satset veldig mye på opplæring, planlegging og utrustning de siste par månedene. Det har vært krevende, men også veldig oppmuntrende og givende. Om en uke eller to reiser et felles team ut for å gjøre forundersøkelser og bygge relasjoner i et solid knippe landsbyer. Tre steder kjenner vi fra før. Resten er nye. Hvor veiene åpnes videre vet bare Herren. Når dette skrives kom jeg tilbake fra en rundtur i et nytt område hvor vi kanskje skal starte arbeid. Enkle kår. Mange ansikter. Og ikke så få smil. En sånn tur er en vekker. En blir engasjert, litt sint og trist og utfordret, samtidig som en blir varmet av møtene mennesker. Gud har skapt mye godt.
Det lille bokforlaget som to av de nasjonale medarbeiderne driver går stadig nye veier. Nå ser det ut til at neste bok skal trykkes både på Java og på Sumatra, og gode relasjoner har blitt bygget med store bokdistributører.
Silje skviser det hun kan ut av de timene hun har på kontoret før henting i barnehagen. Helsetemaer utforskes, oversettes, skrives og kontekstualiseres. Det har blitt noen samtaletimer på golvet sammen med damene og ungene på søppelplassen. Og mer ser det ut til å bli, etter hvert også i andre landsbyer.
For noen uker siden smalt det på toppen av det 'utdødde' vulkanen Sinabung, bare rundt 60 kilometer herfra. Vi har ikke merket noe, men mange av innbyggerne rundt fjellet er fortsatt evakuerte og bor i midlertidige leire. Det reiste et felles team fra Food for the Hungry, LOS og søndagskolearbeidet vårt inn i området. De pratet med folk, delte ut litt gaver til barna og arrangerte dokketeaterforestilling. Vi vil trolig følge opp med litt støtte til de lokale kirkene som allerede har satt i gang frivillig arbeid for å hjelpe mennesker i en vanskelig situasjon.
Takker for all forbønn! Den merkes.
Avslutter med å anbefale broder Jørns nye blogg med eminente rett-fra-levra betraktninger. Og ikke noe visvas.
egne-tanker.blogspot.com (eller
pikiranku, som det heter på vårt tredje morsmål)
